Fundament for norsk musikkliv
Hvor hadde norsk musikkliv vært hvis det ikke hadde vært for Ten Sing-bevegelsen, spør Marianne Lystrup i tirsdagen utgave av avisa Vårt Land.Tekst: Marianne Lystrup, Vårt Land 8. feb 2011
Registrert av: 
Jon Ragne Bolstad (08.02.2011 12:32)
Jon Ragne Bolstad (08.02.2011 12:32)Har ikke alle sunget i Ten sing, da? | ||
Fra scenen i Folketeatret forleden svarer Espen Grjotheim på spørsmål om han har sunget i Ten Sing. Artisten har en av hovedrollene i musikalen We will rock you, som er noe av det største som er satt opp på norske scener av den slags. Hans svar «Har ikke alle sunget i Ten Sing da?» kan stå som oppsummeringen av et inntrykk mange har. Selv trådte han sine ungdomssko i det som heter Gospelkoret Oslo KFUM. Hvis man ser seg rundt i norsk musikkliv, vil man finne utallige eksempler på at Ten Singbevegelsen utgjør et solid fundament, i alle fall innenfor populærmusikken. Morten Harket, Sissel Kyrkjebø, Leif Ove Andsnes, Bjørn Eidsvåg, Sigvart Dagsland og Silje Nergård er noen eksempler. Eller Gisle Børge Styve som underholder folket på fredagskveldene med «Beat for beat» og Maria Arredondo som er kjent fra Melodi Grand Prix. Mirakel Denne uka lanseres romanen Mirakel, som handler om ei jente med bakgrunn i ei Ten Sing-gruppe, og hennes karriere som popartist. Det er debutboka til Renate Nedregård, som selv har bakgrunn i Ten Sing Bergen. I intervjuet med Vårt Land i dag sier hun at hun neppe ville blitt TV-journalist om det ikke hadde vært for treningen og støtten hun fikk i dette ungdomsarbeidet. Rugekasse Man kan lure på hva det er som gjør at Ten Sing har hatt og har en slik effekt som rugekasse for artister og musikere. Svaret er nødt til å bli en lang liste, men blant de viktigste elementene er nok den åpne favnen og muligheten for å utfolde kreativitet. Det finnes voksne ledere i dette arbeidet, som er trygge støttespillere, så trygge at de orker å være der også når de unge trår feil. En viktig side av suksessen er også at disse miljøene har tradisjon for at unge mennesker selv får lederansvar tidlig. Sist, men ikke minst er det naturligvis viktig at musikken som spilles i disse sammenhengene, er fengende. Det ble omtalt som «ungdommens egne rytmer» da det begynte. Nå er pop og rock alt folkets rytmer, men Ten Sing-ere har utviklet seg med kreativt arbeid innen mange sjangre. Størrelsen på arbeidet har variert litt gjennom årene, etter at det hele startet med visjonær kraft på slutten av 1960-tallet, og lenge var et ungdomsarbeid så populært at det flere steder ble operert med ventelister for å komme inn. Røverkjøp Det finnes i dag 130 Ten Sing-grupper i Norge drevet av Norges KFUK-KFUM. De samler ukentlig omtrent 20.000 unge mennesker til skapende aktivitet på kristen grunn. Det er et yrende engasjement av frivillige ildsjeler som driver arbeidet. Flere av gruppene har egen hjemmeside. Staten støtter med omtrent 200 kroner per medlem gjennom fordelingsutvalget. Det må sies å være et røverkjøp, med tanke på at man for det får et ungdomsarbeid som både gir retning og livsmening til unge mennesker, samt utfoldelsesmuligheter og praktisk skolering på områder som både den enkelte unge og samfunnet som helhet kan nyte godt av senere. Marianne Lystrup journalist, Vårt Land |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar