Adjektivhistorie, Weekend 20-22. september

Det var en stinkende helg i September, hvor den store Søreide tensing skulle ha en weekend i den rufsete Kirken på Søreide.

Det var en slimete lørdag, og de små folkene i tensingen hadde nettopp våknet.

Den enrome frokosten var spist, og den klomsete Elise satt alene inne på kirkerommet og forberedte den kule kortimen hun skulle ha senere.

Pluselig kom det et sterkt lys i kirkerommet, og helt ut av det blå, dukket den teite presten Sindre opp.
Den røde Elise ble fisefin og redd, for den idiotiske Presten Sindre, hadde kommet med et oppdrag.

Oppdraget var å få det spente Spøkelset Kasper med på Gudstjenesten i morgen.
Elise turte ikke å si noe i mot, selv om hun visste dette var et umulig oppdrag.

Presten Sindre stirret på den hypre Elise, truet henne med et fargerikt blikk, og snudde og gikk ut.

Den vimsete Elise fikk panikk, og visste at hun måtte fortelle det til de andre.

Hun løp rundt i den syke kirken,  men oppdaget fort at det ikke var noen mennesker der.

Den dumme Elise ble redd, å begynte å rope på den flaue Stine S, og den søte Mari.

Plutselig så hun den skjenerte Stine F stå i døråpningen til kjøkkenet.

Elise be lettet da hun så en hun kjente, og prøvde å få kontakt med den komodebente Stine F.

Stine F. Bare snudde seg inn mot kjøkkenet, og Elise gikk forsiktig etter.

Pluselig hørte hun et stort rabalder inne fra kirkerommet, og ut fra døren kom den glade Birgitte, den klaustrofobiske Nina, den hårete Benedicte og den kristne Elisabeth løpende mot de.

”Kasper er i kirken!!” Ropte den grønne Birgitte, og Elise visste at hun ikke kunne holde oppdraget hemmelig lengre.

Elise snudde seg mot Birgitte, Nina, Benedicte og Elisabeth.

”Presten Sindre kom” begynte hun.

”Han ba oss få spøkelset Kasper med på gudstjenesten i morgen” fortalte hun.

Den runde Elisabeth måpte, og ristet på hodet.

Hun visste hvor mye trøbbel Spøkelset Kasper lager under gudstjenesten, og visste at dette ville ende gale.

”Derfor må vi tilkalle den lysende Emilie, den lærhudede Anikken, den stille Sindre og den langbente Ruben for å snakke med Kasper.  De må klare å overtale han til å komme, og få han til å være grei.”

Den gjennomsiktige Nina forstod at det var best å høre på oppdraget fra presten Sindre, så hun tok å ringte til den myke Anikken.

”Hei, det er Vinjar!” hørte hun i telefonen. Den krøllete Vinjar var vikar for Anikken. Vinjar forklarte at Anikken var på cruise i Atlanterhavet, og hadde derfor ikke mulighet til å hjelpe.

Den kortbeinte Elise forklarte situasjonen, og Vinjar sa at han , Emilie og Preben skulle komme i kveld.

Kvelden kom, og Vinjar, Preben og Emilie kom til kirken.

Elise var gått å lagt seg, for hun var så redd for hva som kom til å skje, så den lave Mari og den pæreformede Stine S måtte ta ansvar. Alle i tensingen hadde nå fått vite om oppdraget fra presten Sindre,  og de gikk alle sammen inn i kirkerommet.

De satt seg ned å diskuterte hva de skulle gjøre.

Alle mente det var unødvendig, meningsløst og teit at Spøkelset Kasper skulle være med.

Plustselig kom den barberte Mari på en fantastisk ide. Hun hadde tidligere hørt at Spøkelset Kasper elsket boller.

Hun foreslo derfor å overtale spøkelset med bollene som stod i ovnen, og hvis han fremdeles ikke lot seg overtale, kunne de ta den hemmelige hekse miksturen til den spesielle Sindre, og putte i de blærete bollene som Kasper skulle få.

Alle syntes dette var en glimrende ide, og den smale Stine F. Løp for å finne bollene.

Den smarte  Emilie gikk for å finne Kasper. Hun fant han leende inni en krok nede i kjelleren, og Emilie spurte hva han lo av.

Dessverre hadde han ingen svar, og Kasper bare stirret rart tilbake.

Emilie dro han opp i kirkerommet, hvor alle i tensingen satt samlet rundt et fat med boller. Lyset var av, og det var kun noen få stearinlys inni kirkerommet som så vidt lyste opp.

Emilie fikk Spøkelset Kasper til å sette seg ned ved siden av den bleike Benedicte, og Stine F gjorde klar bollene.

” Vi trenger at du er med på en avtale, Kasper”, sa Mari.

Kasper bare lo enda mer, og himlet med øynene.
” En avtale” skrek Kasper ut, og brøt ut i en krøllete latter.

Mari ble redd, og begynte å grine. Hun løp derfor inn til Elise, og gjemte seg. Ingen av de to turte lengre å høre på Kasper.

Vinjar, tok derfor kontrollen.

”Hvis du blir med på gudstjenesten i morgen, og sitter stille og rolig og følger med, skal du få disse nystekte traktoroverkjørte bollene som vi har laget.” fortalte vinjar til Kasper.

Kasper ble stille, og alle ventet i en barnslige spenning.

Rommet var stille, og alle så på Kasper, og ventet på et svar.

Endelig nikket Kasper, og alle ble fylt av en stor lettelse.

Kasper fikk de veslevoksne bollene, og dagen etter deltok spøkelset Kasper på gudstjenesten.

Presten Sindre ble så takknemlig og glad for at de gjorde det, og som takk, fikk hele tensingen synge på den veltrente Gudstjenesten.

Alt i alt endte den digge weekenden bra, og alle var fornøyde.