Det var en stinkende helg i
September, hvor den store Søreide tensing skulle ha en weekend i den rufsete
Kirken på Søreide.
Det var en slimete lørdag, og
de små folkene i tensingen hadde nettopp våknet.
Den enrome frokosten var
spist, og den klomsete Elise satt alene inne på kirkerommet og forberedte den kule kortimen
hun skulle ha senere.
Pluselig kom det et sterkt
lys i kirkerommet, og helt ut av det blå, dukket den teite presten Sindre opp.
Den røde Elise ble fisefin og redd, for den idiotiske Presten Sindre, hadde kommet med et oppdrag.
Den røde Elise ble fisefin og redd, for den idiotiske Presten Sindre, hadde kommet med et oppdrag.
Oppdraget var å få det spente
Spøkelset Kasper med på Gudstjenesten i morgen.
Elise turte ikke å si noe i mot, selv om hun visste dette var et umulig oppdrag.
Elise turte ikke å si noe i mot, selv om hun visste dette var et umulig oppdrag.
Presten Sindre stirret på den
hypre Elise, truet henne med et fargerikt blikk, og snudde og gikk ut.
Den vimsete Elise fikk
panikk, og visste at hun måtte fortelle det til de andre.
Hun løp rundt i den syke
kirken, men oppdaget fort at det ikke
var noen mennesker der.
Den dumme Elise ble redd, å
begynte å rope på den flaue Stine S, og den søte Mari.
Plutselig så hun den skjenerte
Stine F stå i døråpningen til kjøkkenet.
Elise be lettet da hun så en
hun kjente, og prøvde å få kontakt med
den komodebente Stine F.
Stine F. Bare snudde seg inn
mot kjøkkenet, og Elise gikk forsiktig etter.
Pluselig hørte hun et stort
rabalder inne fra kirkerommet, og ut fra døren kom den glade Birgitte, den klaustrofobiske
Nina, den hårete Benedicte og den kristne Elisabeth løpende mot de.
”Kasper er i kirken!!” Ropte
den grønne Birgitte, og Elise visste at hun ikke kunne holde oppdraget hemmelig
lengre.
Elise snudde seg mot
Birgitte, Nina, Benedicte og Elisabeth.
”Presten Sindre kom” begynte
hun.
”Han ba oss få spøkelset
Kasper med på gudstjenesten i morgen” fortalte hun.
Den runde Elisabeth måpte, og
ristet på hodet.
Hun visste hvor mye trøbbel
Spøkelset Kasper lager under gudstjenesten, og visste at dette ville ende gale.
”Derfor må vi tilkalle den lysende
Emilie, den lærhudede Anikken, den stille Sindre og den langbente Ruben for å
snakke med Kasper. De må klare å
overtale han til å komme, og få han til å være grei.”
Den gjennomsiktige Nina
forstod at det var best å høre på oppdraget fra presten Sindre, så hun tok å
ringte til den myke Anikken.
”Hei, det er Vinjar!” hørte
hun i telefonen. Den krøllete Vinjar var vikar for Anikken. Vinjar forklarte at
Anikken var på cruise i Atlanterhavet, og hadde derfor ikke mulighet til å
hjelpe.
Den kortbeinte Elise
forklarte situasjonen, og Vinjar sa at han , Emilie og Preben skulle komme i kveld.
Kvelden kom, og Vinjar,
Preben og Emilie kom til kirken.
Elise var gått å lagt seg,
for hun var så redd for hva som kom til å skje, så den lave Mari og den pæreformede
Stine S måtte ta ansvar. Alle i tensingen hadde nå fått vite om oppdraget fra
presten Sindre, og de gikk alle sammen
inn i kirkerommet.
De satt seg ned å diskuterte
hva de skulle gjøre.
Alle mente det var unødvendig, meningsløst og teit at Spøkelset Kasper skulle være med.
Plustselig kom den barberte
Mari på en fantastisk ide. Hun hadde tidligere hørt at Spøkelset Kasper elsket
boller.
Hun foreslo derfor å overtale
spøkelset med bollene som stod i ovnen, og hvis han fremdeles ikke lot seg
overtale, kunne de ta den hemmelige hekse miksturen til den spesielle Sindre,
og putte i de blærete bollene som Kasper skulle få.
Alle syntes dette var
en glimrende ide, og den smale Stine F. Løp for å finne bollene.
Den smarte Emilie gikk for å finne Kasper. Hun fant han
leende inni en krok nede i kjelleren, og Emilie spurte hva han lo av.
Dessverre hadde han ingen
svar, og Kasper bare stirret rart tilbake.
Emilie dro han opp i
kirkerommet, hvor alle i tensingen satt samlet rundt et fat med boller. Lyset
var av, og det var kun noen få stearinlys inni kirkerommet som så vidt lyste
opp.
Emilie fikk Spøkelset Kasper
til å sette seg ned ved siden av den bleike Benedicte, og Stine F gjorde klar
bollene.
” Vi trenger at du er med på
en avtale, Kasper”, sa Mari.
Kasper bare lo enda mer, og
himlet med øynene.
” En avtale” skrek Kasper ut, og brøt ut i en krøllete latter.
” En avtale” skrek Kasper ut, og brøt ut i en krøllete latter.
Mari ble redd, og begynte å
grine. Hun løp derfor inn til Elise, og gjemte seg. Ingen av de to turte lengre
å høre på Kasper.
Vinjar, tok derfor kontrollen.
”Hvis du blir med på
gudstjenesten i morgen, og sitter stille og rolig og følger med, skal du få
disse nystekte traktoroverkjørte bollene som vi har laget.” fortalte vinjar til
Kasper.
Kasper ble stille, og alle
ventet i en barnslige spenning.
Rommet var stille, og alle så
på Kasper, og ventet på et svar.
Endelig nikket Kasper, og
alle ble fylt av en stor lettelse.
Kasper fikk de veslevoksne bollene, og dagen etter deltok spøkelset Kasper på gudstjenesten.
Presten Sindre ble så
takknemlig og glad for at de gjorde det, og som takk, fikk hele tensingen synge på den veltrente
Gudstjenesten.
Alt i alt endte den digge
weekenden bra, og alle var fornøyde.
